Gi dem en kake.....

Kjenner du igjen utsagnet? Marie Antoinette satt i badet, like før den franske revolusjonen, og folket brølte utenfor. Hun spurte hvorfor de var så misfornøyd og fikk beskjed om at de ikke hadde brød. Hvorpå hun utbrøt: Jammen, kan de ikke bare spise kake?

Det har slått meg et par ganger at de samme problemene ser ut til å være gjennomgangstone i landet vårt. Problemer vi har løst mange ganger dukker opp igjen og igjen. Mens andre problemer, som slett ikke har blitt løst, vokser seg store og vonde.

I Norge i dag har vi god økonomi og kan lett ta oss av de oppgavene som skal løses. Praktisk og materielt har vi det så godt at det er noe overraskende at dette fortsatt er hovedfokus i debattene. Nå skal det ikke påstås at vi skal la skuta seile sin egen sjø av den grunn, men at folk fortsatt gidder å høre på de samme debattene igjen og igjen, forundrer meg stort.


Torsdag ble en kake kastet på finansministerern, kastereren risikerer (efter sigende) 15 år i fengsel og vil gjerne påberope seg ytringsfrihet. Jagland (igjen efter sigende) poengterte noe om at fysiske tiltake ikke er noe særlig egnet som kommunikasjonsmiddel. Jeg hverken dømmer eller bifaller handlingen, men noterer meg at den ble utført.

Det faktum at noen gikk til det skritt å få finansministerens oppmerksomhet, ved å kaste en kake, forteller meg at til tross for at vi faktisk er i stand til å ivareta våre økonomiske oppgaver, så er det en lede i folket som vises mer og mer. Vi er ikke fornøyd, vi føler at vi mangler noe, det er noe som ikke føles riktig.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Jagland i at det nok ikke er et godt virkemiddel som kommunikasjon. Over kjøkkenbordet hjemme, ble det nevnt at vi jo har det ultimate virkemiddelet i den politiske debatten, nemlig stemmegivningen vår.

Det er da jeg kjenner at det ikke er noen for meg å stemme på. Det er, såvidt meg bekjent, ikke en eneste politiker med visjoner om hvordan vi skal løse de problemene som stikker folk i hjerterøttene. Det er en lede blandt folk i dag, som stikker dypt og som ikke kan repareres med penger. Vi er utilfredse og det er ikke noe fokus på hvordan vi kan gjøre noe med det. Vi får debatter om strømpriser, skatter, barnehagedekning og oljepengene. Dette er alle viktige saker, men de rører rett og slett ikke hjerterøttene eller bringer klarhet på punkter som er viktige for oss akkurat nå.

Innimellom får vi debatter som voksende problemer som psykiske plager hos barn, familier som faller fra hverandre og selvmordsstatistikk. Det ser ut for meg som om vi stadig ønsker å bruke gamle løsninger på disse problemene. Løsninger vi har prøvd mange ganger før. Løsninger som ikke lenger gir de resultatene vi trenger. Løsninger som ligner på brannslukking og ikke gode effektive løsninger.

Jeg er overbevist om at mange, veldig mange, har ideer om hvordan vi kan løse våre menneskelige utfordringer, så hva om vi våger å lytte? Hva om vi nå slutter å fortelle folket av vi vet hvordan vi skal løse dette, og heller spør hva de synes? Hvor er visjonene, hvor er samholdet og hvor er gleden?

Gode løsninger bringer glede og den følelsen i magen av at noe stort og flott holder på å skje. Hvem går i bresjen for slike løsninger?

Økende misnøye er et sikkert tegn på at forandringer er like rundt hjørnet. Det kan vel være greit å følge med slik at vi får gode forandringer, som gjør oss godt, og at vi ikke blir revet med i strømmen.

For det ER opp til oss; hver enkelt av oss. Det er nemlig oss det gjelder. Hvert eneste bankende hjerte teller! Hver av oss er viktige, og det må fremtidens løsninger ivareta.

Synes du ikke?

n kommentar

Snorre

01.12.2006 kl.12:19

Mye bra i det du skriver, Anita, som vanlig.Jo, det er opp til oss og det er oss det gjelder. Derfor har jeg ikke tenkt slutte stemme, selv om jeg nok lurer p om det hjelper. Jeg stemmer ikke inn mennesker til kommunestyrer og Storting for at de skal bruke opp energien sin p disse rkeslse debattene som ikke frer noe sted. Ja, de snakker om lsninger som er prvd fr og som ikke virker. Det er kanskje derfor det er marked for s mange debattprogrammer, for da gr de aldri tomme for noe prate om.Ikke stemmer jeg dem inn for at skattepengene mine skal brukes til det som ikke bringer oss noen gode forandringer heller, som ikke bringer oss positivt framover. Jeg vet ikke hva nye jagerfly til flere milliarder skal vre godt for. Jeg tror ikke folk her i landet fr det noe bedre av det.Ja, visjonene som du snakker om, mangler blant politikerne. Hva er de opptatt av? Jo, ofte er det populre ting som tilsynelatende kan gi oss noen gevinster p kort sikt og som gir politikerne stemmer. Disse stemmene kommer nok ofte fra de 'tunge' stttespillerne, de som truer med flagge ut bedriften sin hvis ....Jeg velger likevel vre optimist. Jeg tror nemlig ogs at noe er i gjre nr vi ser p den kende misnyen, de kende forskjellene i samfunnet. Alt er ikke som det skal vre selv om vi stadig fr hre at vi bor i et verdens rikeste land og det omtrent ikke finnes noe bedre sted bo.

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

46, Svelvik

En sprudlende jente, som liker engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men flger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv

hits