Sønnen min har slutta på skolen

Hvem har skylda? Er det meg, skolen eller sønnen? Det er klart at som mor burde jeg jo mislike det, men jeg velger å se lyst på det. Han er 18 år og blir fanget opp av slike tilbud som skolene gir med arbeidstrening og alternativt opplegg.

Jeg snublet over meldingsboka hans fra 1. klasse en dag og der stod det: "Sønnen er stadig urolig i timene og glemmer ofte viskelær og blyant. Han har fått nytt flere ganger og det er forstyrrende når han ikke møter på skolen med utstyret i orden." Morsomt nok, var det det samme som læreren hans hadde sagt på konferansetime et par dager tidligere, og da snakker vi om et hopp på 10 år eller noe.

Jeg er egentlig ikke ute etter å legge skylda på noen som helst, men jeg vil gjerne si noen ord om hvordan verden ser ut fra mitt ståsted. Sønnen har ADHD, noe mange mener forklarer det meste. Det jeg synes er interessant, er at veldig mange har denne diagnosen for tiden, og at vi vel egentlig ser at det er stadig flere som "gir tapt" når det kommer til skolen. En ung dame fra Drammen stilte opp i Drammens Tidende og sa: "Det er bedre for meg at jeg er her." Jeg kan ta feil, men det hørtes ut som et resignert svar, fra en ung dame som har gitt opp å passe inn og som tar til takke med å være "en av dem" som ikke klarer det.

Det som slår meg, er at vi i dag har på plass et system som tillater så mange å falle mellom stolene, og fortsatt påberoper seg å være et levedyktig system. Mon det du... Videre er det verdt å nevne, at de stadig økende mengdene med "outsidere" vi "produserer" er de som skal bygge verden videre, på vegne av oss voksne og de barna som er på vei.

Ja, jeg vet det, temaet er digert, men .... vel, de reformene som har kommet i skolen er flotte. Jeg har selv fått på pukkelen når jeg har kritisert skolen som om den var slik den var da jeg gikk der :), men vi legger fortsatt merke til at det er mange, altfor mange, som kommer til kort på en eller annen front og som ikke blir fanget opp fordi det ikke er noen kelner ved det bordet.

Jeg lurer på hvordan skoleverket ville vært dersom ungene selv fikk bestemme hva de skulle lære, når de skulle lære det og hvor lenge.... Tenk om vi hadde funnet inspirasjon, til å lære MASSE, om noe vi faktisk trenger her i verden, bare ved å la ungene få spillerom...

Mange mener at ungene trenger basis-kunnskap, og vel, ja jeg kan nok være litt enig i det, men hva om Ole fikk lære å regne i en sammenheng som han skjønte? Eller om han faktisk fikk lov til å lære Lotte å regne, fordi de snakket sammen så godt.

Anarki? Vel, jeg tror ikke så mye på anarki jeg da, men jeg tror at Albert Einstein ikke var det eneste geniet på planeten. Jeg ber mine lærer-venner om tilgivelse, men jeg har ikke tro på skolen slik den er nå, selvom den er svært meget bedre. Vi bruker for mye tid på å forme hjernene til ungene, istedet for å se hvilken form DE har og hva DE kan lære OSS! :) Jeg tror jeg kaller på litt ydmykhet i forhold til hjerner som vi rett og slett ikke ANER kapasiteten på. Like hjerner, gjør like ting og i skolen har vi et utrolig mangfold, DET er nyttig det!! Det finnes ikke to unger som vil det samme.

Ja, jeg tror det er feil å forvente at ungene skal lære de samme tingene, til de samme tidene. De lærer mest om å være lydige og det er en lærdom av relativ verdi.

Visste du at lopper kan hoppe en halvmeter opp i lufta? Men hvis du putter lopper i et glass som er ca 30 cm og setter på en tett netting på toppen, vil loppene skalle i nettingen en dag eller to og så vil de peile seg inn så de hopper 29 cm. Når de har sluttet å kræsje i nettingen, kan du ta vekk nettingen og loppene vil ALRDI hoppe over kanten. KONDISJONERING kaller vi det. Like lopper hopper like høyt :) LIKE LOPPER OPPDAGER LITE NYTT og de har det ikke på langt nær så morro! Det er ikke for ingenting at vi har en "Finn deg sjæl"-bølge av dimensjoner gående. Det er fordi at når du finner deg sjæl, så er morro en svært trivelig bi-effekt.

ALLE LIKER Å HA DET MORRO, og TENK så trivelig det hadde vært om morro hadde vært en vane fra fødselen av? ;-)  Er det mulig? Jeg har ikke planen klar, men jeg er SIKKER på at den nøtta hadde blitt knekket, hvis den hadde blitt gitt til ungene :)

Har bare lyst til å slenge på at sønnen er en trivelig, om enn litt lat kar. Han er blid og hyggelig, kan til nød være hjelpsom hvis man enten frister med kake, eller treffer hans beskytterinstinkter riktig :) Han er nemlig svært glad i sin mor, men siden hun er den mykeste og "snilleste" han kjenner, slipper han unna med en god del, og det syns han nok er greit skal du se. Jeg er ikke redd for fremtiden hans, fordi han er en svært oppegående ung mann. I det øyeblikket han fatter interesse for noe, kommer han til å seile glatt gjennom alt av hindringer for å nå sine mål.

LEVE LÆRING OG MORRO!!!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

46, Svelvik

En sprudlende jente, som liker å engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men følger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv

hits