Good morning depression....-fra april 2015

Det er morgen, hodepinen krymper skallen min og jeg sleper beina etter meg ut p badet. Mannen dro p jobb for flere timer siden mens jeg ligger igjen i senga og svikter. Psykologen min har lrt meg at depresjonen min kommer av en alvorlig energimangel p innsiden, og at det jeg trenger gjre er f kontakt med meg sjl med aksept og ikke den vanlige dommen. Jeg sverger, noen ganger fr jeg det til...

Sola skinner, det er vr og jeg merker at livet blir lettere. S da sitter jeg i stolen og kjenner magen synke gjennom gulvet og ser ut p gresstr som duver i hagen som egentlig bare er et villniss. Det kommer helt an p hvordan man ser det, ikke sant? Hagen mener jeg. Kan jeg late som at det bare er en naturhage? Lure meg til tenke at det er helt fint som det er? 

 

Kommentar september 2016:
Det er lett kjenne seg igjen i snne morgener, det er ikke lenge siden jeg hadde den forrige :) Selvom jeg ikke skrev den "ferdig" s er det s mye sannhet i det at jeg vil dele. Takknemlig for at reisen min fortsatt er her...og se at jeg faktisk kommer videre.

Srlig etter en s fantastisk morgen som i gr, hvor alt annet lett kan tolkes som en nedtur, er det godt vre rlig og ikke late som. Jeg er ikke s deppa i dag, jeg er ikke like glad som i gr heller. Kjenner s godt igjen nsket om holde p det gode, vise verden hvor bra jeg har det. Jeg innser at jeg er en del av klisjeen...alt for bli oppfattet som et bra menneske. 

Det er mye vold i det der egentlig, skulle vre et menneske som andre synes er bra. Jeg pisker og presser meg selv. Jeg kjenner mennesker som tror p press, de fr meg til tvile p det jeg vet og s synes jeg synd p dem...tenk s ufattelig vondt de gjr seg selv daglig? Uten forst hva de gjr, de er bare lrt opp snn. Det er s trist, og jeg vet bedre enn forklare dem det. De bare angriper, og det skjnner jeg godt. Jeg har gjort min del av angrep, og ser ikke bort fra at jeg gjr det igjen. Den menneskelige tilstanden er "messy", jeg tror ikke det er noen logikk som forklarer livet fullstendig. Det hindrer oss ikke i forske lage regler for kontrollere livet. Det triste er at ingen har klart det s langt. Det er ikke kontroll vi trenger bli gode p, det er evnen til leve med det livet byr p. Det inkluderer bli gode p det som skjer inni meg, og DET er det jeg jobber mot. Tilfeldigvis blir jeg syk nr jeg gjr noe annet, s etter ha blitt ignorert i mange r s str kroppen/flelsene/apparatet p sitt. Det er ikke liv jobbe imot meg selv..det har det aldri vrt. Jeg har bare vrt veldig sta i forsket p bevise at det gr an. Fordelen med at jeg har vrt s sta er at jeg totalt har brukt opp kvota for bullshitte meg selv. Lre-lytte-smake-leve....reint liv er mlet og veien er alt fra rett. 
❤️

8 kommentarer

Camilla Juklerd

06.09.2016 kl.13:18

S utrolig fin skrevet!

Holder med deg, og s enig!

Anita Kristensen

06.09.2016 kl.22:24

Camilla Juklerd: Tusen takk Camilla, det varmer!

Anniken Marlen

06.09.2016 kl.14:19

S fint skrevet! Elsker slike tekster, der vi ser p "innsiden". Tenker andre som selv ikke er i denne situasjonen trenger skjnne litt mer om hvordan det er.

Hper du fr en fin uke! Heier p deg jeg :)

Anita Kristensen

06.09.2016 kl.22:25

Anniken Marlen: Tusen takk! Jeg tenker det er lurt vise det frem, ikke bare dytte det unna. Snn er virkeligheten liksom :)

fabelastisk

06.09.2016 kl.16:08

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver her!

Anita Kristensen

06.09.2016 kl.22:26

fabelastisk: ?? jeg kan ikke si jeg er glad for det, men veldig glad for at det er greit for deg vre rlig om det.

fabelastisk

07.09.2016 kl.10:30

Jeg er rlig om ganske mye i bloggen min, Anita.

Anita Kristensen

07.09.2016 kl.11:36

fabelastisk: Ja, jeg var innom og leste :)

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

46, Svelvik

En sprudlende jente, som liker engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men flger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv

hits