Hva skjer egentlig i livets bakteppe?

Jeg lytter til strmmen av tanker og flelser som ofte bare danner bakgrunnen i livet mitt. Tankene og flelsene jeg lever p tross av. De som jeg har satt i verk for lenge siden, snn at jeg skulle overleve. Jeg lytter, og akkurat n er jeg s takknemlig. 
Perfeksjonismen, som hele tiden presser meg til gjre mer, er noe jeg har kunnet lene meg til og tro p. Vaktsomheten, som flger med p alt og alle har gjort at jeg alltid vet det nr noe er galt. Intellektet, som forstr alt(?) har gitt meg hp om at jeg ikke trenger ta skylda for alt. 
Jeg lytter og takker. Det blir varmt i meg. Og veldig god plass. Det er ikke for stort. Selv sinna tanker og flelser blir takket n, og jeg ser fryktelig tydelig det jeg har lrt noen ganger: alt jobber for meg. Tenk det! Alt dette som gjr meg trist og tung, som tapper meg for krefter, som holder meg tilbake fra delta....det jobber virkelig for at jeg skal overleve. Og disse tankene og flelsene har ikke evne til se at de ikke virker, de bare jobber p. S nr jeg jager p dem for at de ikke skal "delegge" mer, da stlsetter de seg for den kjente kampen og blir bare enn mer aktiv. Jeg er s takknemlig for dem. S utrolig fantastisk takknemlig. Jeg lever fordi jeg valgte kjempe. Og jeg dr fordi jeg er imot kampen... Det i meg som kjemper slipper kun taket nr jeg elsker det. Nr jeg klarer se at det finnes, og s elsker det. Det er bare kjrlighet som har muligheten til heling i seg, alt annet er jegr som fortsetter skade meg. 
Takknemligheten sender en sjokkblge av energi gjennom meg. Det fles s hyt, s reint. Det er ingenting i meg som er skittent n, alt er bare kjrlighet og overlevelse for at jeg skal leve. Og jeg vil jo leve ❤️, jeg vil s mye mer enn overleve, selvom jeg takker for skolen jeg gr. Jeg hadde aldri kjent det s detaljert hvis jeg ikke hadde gtt denne skolen. Livet er kaos, det er ikke meningen at det skal vre noe annet. Tankene og flelsene har lenge ftt tro at de vet hva som er viktig. De tar feil, og jeg elsker dem for det. For n vet jeg hva det betyr. Jeg kjenner det p kroppen. Denne flsomheten som har fortalt meg om hva som skjer i meg er intelligent og den svikter aldri. 
"Kan jeg ikke bare ta meg sammen og jobbe!" Nei, jeg kan ikke det, fordi det er jobbe mot naturen. Det er ikke naturlig leve uten kjrlighet til seg selv. Det er ikke naturlig holde ut. Det er ikke meningen at jeg skal lide meg gjennom det, eller distrahere meg fra hvordan det egentlig kjennes. Det er meningen at jeg skal elske og elskes. Det er meningen at jeg skal bli god p fle meg frem. Det er meningen at jeg skal legge vekt p alt som rrer seg i meg, og hver gang noe i meg sukker oppgitt s elsker jeg at det tror det gjr noe godt og nyttig for meg. Det gr nemlig ikke an hele noe med oppgitthet, ikke oppgitthet heller. Kjrlighet derimot, heler alt. Men bare hver gang.
❤️

 

 

 

 

Cyan redobber, PVD Gull/Lyse Krystall / Cyan Halskjede Langt, PVD Gull/Lyse Krystall / Candy Ring, Mix/Krystall / Cyan Halskjede, PVD Gull/Lyse Krystall / Cyan Ring, PVD Gull/Lyse Krystall / Cyan Ring, PVD Gull/Lyse Krystall / Cyan Armbnd, PVD Gull/Lyse Krystall

 

 

5 kommentarer

Kaja

05.09.2016 kl.16:02

S fint skrevet :)

Anita Krisensen

05.09.2016 kl.21:51

Tusen takk Kaja :)

Carina

05.09.2016 kl.22:21

❤️❤️

Anita Kristensen

05.09.2016 kl.22:32

Carina: <3

Tron

06.09.2016 kl.09:11

Noen har forsttt det <3 .........

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

46, Svelvik

En sprudlende jente, som liker engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men flger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv

hits