Den ultimate slavedriveren...

I morges vknet jeg med drlig samvittighet igjen....som om jeg burde sttt opp fr jeg stod opp og vaske hele huset og og og. 

Puster i drlig samvittighet, lper ikke fra det...er bare her med det....

Det er ekkelt alts, det sier s mye kjipe ting om meg. Akkurat som min rett til leve har blitt tilbakekalt, og s kan jeg redde meg inn igjen ved st p hodet og synge nasjonalsangen baklengs. Jeg prver, jeg lover at jeg prver. Aldri bra nok selvsagt....det blir aldri nok. Akkurat n kjenner jeg at jeg er glad for at jeg er s trassen. For nr det har gjort vondt en stund s sier jeg bare OK. Det er greit. S er jeg for drlig da, ok! Jeg bare slipper meg ned i sledammen jeg og merkelig nok er det da jeg kan puste skikkelig. Nr jeg ikke trenger kjempe imot denne opplevelsen lenger..... Jeg er som jeg er, jeg orker ikke det der, jeg er ikke no husmor (hmmm litt usikker p det der), jeg er et barn som liker leke med lekene mine, som bare er fornyd nr jeg gjr morsomme ting. Jeg liker vre der for venner, jeg liker lage ting - alle slags ting. Jeg ELSKER det nr det jeg gjr fles nyttig.

Og det er da det slr meg, akkurat n, at alt jeg tror om vre bra nok kommer fra et sted hvor ingen egentlig koser seg noe srlig. Jeg kjper liksom denne "vre ordentlig" greia. Flink pike-syndromet. Jeg TROR p at det er viktig, p tross av ERFARINGEN at alt fungerer mye BEDRE nr jeg koser meg og ikke stresser s flt. Ting er ikke s viktig som vi skal ha det til.

Tilbake til senga, og samvittigheten, og den sre, slitne stakkars kroppen som ikke lenger kjemper mot overflata...s mye... "Jammen, jeg skal bare.." "Men kan jeg bare slutte da?" All denne "troingen", p ting som vi kollektivt klamrer oss til fordi da skal alt bli s mye bedre, da skal alt g godt. Bare at det gjr ikke det.....ingen mengde regler kan gjre at vi aldri kommer utfor "ting". Fdsel og dd skjer, sykdommer og friske kropper skjer, distraksjoner og sm glipper gjr at ulykker skjer, folk kommer og folk gr, barn hater deg og s elsker de deg litt fr de hater deg igjen. Troen p at regler funker skaper usannsynlig mye ansvar p hver enkelt. Ansvar som er forferdelig stort. S der ligger jeg i senga og tar ansvar for hva "alle" tenker om meg og om det betyr at jeg fr lov til leve i dag eller ikke... Ikke rart jeg er sliten. 

Dette er forferdelig vanskelig skrive kjenner jeg... N er jeg redd for dommedag, eller "the day of reckoning". Mest fordi det er offentlig, potensielt. Og...hvis jeg ikke vasker huset mitt, og kjrsten min blir sur for det, s er det faktisk hans ansvar. Ikke fordi jeg ikke vil bidra, og ikke fordi vi ikke er sammen om det, men fordi det er ikke mulig for meg srge for at han aldri blir sur. Jeg har ingen kontroll p det og ingen mengder med regler oppi hodet mitt om hvordan jeg skal oppfre meg gir den kontrollen. Han lever nemlig sitt helt egne liv. Det jeg KAN gjre er samarbeide med ham og lytte til ham nr han er sur eller lei eller trist eller... 

h kjre vene hva jeg ber meg selv bre p. Neste p lista er selvsagt: "Jammen kan du ikke bare slutte med det". 

Hva skjer egentlig nr jeg ber meg om slutte med det? Hmmm frste jeg kjenner er tanken at da har jeg gjort det feil ogs. Sukk...jeg burde jo klare det ikke sant? Det er jo s enkelt. Jeg mener, jeg har jo ikke blitt lrt opp til at hva andre fler bestemmer om jeg hrer til eller ikke, har jeg vel? Hmmm....det er snn samfunnet er n...og vi har gradvis tatt det mer og mer alvorlig. N har det blitt laget lover om det. Det er formalisert at det andre synes er fryktelig viktig...

Hvordan har jeg det inni her? Litt forvirra, jeg vil bare puste i det jeg fler. Uansett hva det er. kei, jeg er sliten av lpe for n igjen ideen om det som skal til. Og jeg kjenner lettelsen ved bare synke ned i det og gi meg over til snn som det faktisk ER akkurat n. Jeg er sliten og det er greit.

Dagens gave til meg selv er f lov til vre det jeg ER akkurat n...

 

2 kommentarer

fabelastisk

12.09.2016 kl.14:01

Du har helt rett. Du ER akkurat n, og det er helt greit. Uansett.

mygaylife

12.09.2016 kl.18:37

Bra innlegg ;)

Ta en titt innom nye bloggen min legg gjerne igjen et spor fra deg ;)

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

46, Svelvik

En sprudlende jente, som liker engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men flger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv

hits