Ja til det...

Hei, det er meg, igjen. Nr det er tffe tider, s er det lett holde seg for seg selv. Nr det som er inni ser ut til rive meg over ende i en malstrm av smerte, protester og motstand stikker jeg meg vekk og klamrer meg til halmstr eller bare dr.... Perfekt melodrama... Slipper taket og lar det f meg. Jeg ER dette fra innerst til ytterst, fra frst til sist, fra verst til nederst og absolutt alt i mellom. Jeg er hun som skjelver av frykt nr det skal ringes enkelte steder. Jeg er hun som blir truffet av tsunamien av skyld fr svnen har sluppet skikkelig taket i synapsene. Jeg er hun som hres ut som en verdensmester, og som i det siste har hrt hulheten i all min "vitenhet".

Og det er ok. Det er det som er poenget....det er ok. I dag klarte jeg si ja til det. Angsten, frykten for hvem jeg er, hvordan jeg fremstr, det fikk lov til vre her i dag. Det er s enkelt at jeg noen ganger fr lyst til kaste opp. Noen ganger fr jeg ordene mine i retur og da skriker hele systemet mitt "HOLD KJEFT!". Og noen ganger kommer kjrligheten og romsligheten til meg ogs og jeg smuldrer opp. All motstanden blir borte og alt jeg ser er den bitte lille jenta som lengter. Nyansene i det jeg fler blir tydelige....sinne skjuler srhet, kritikk skjuler frykt, dytting skjuler suget i magen etter flelsen av bli totalt elsket...

Jeg sier ja i dag. Ja til bein slepe etter seg, ja til angsten, ja til falle sammen som korthus ved minste antydning til stress... Jeg vet ikke hva det skal bli til med meg, vet ikke hva jeg skal bli nr jeg blir stor, jeg lar det g.... Systemet hyler etter gjre rett og skjell for meg. "Bidra!". Tankene sier at det er fordi jeg tillater meg tenke p det at jeg er der jeg er.... Konflikt... Ja til konflikt. Ja til pisken over skuldrene. Ja til diktatoren. Ja til alt som er i meg akkurat n...

And so I live to breathe another day. I dyp og oppriktig oppmerksomhet for alt som rrer seg i meg. I dyp takknemlighet for alle lys p veien min. Gud veit hva livet har i vente for meg.... Og jeg kjenner at det betyr noe for meg faktisk....tanken p at Gud veit.... Ikke for at det er styrt, eller forutbestemt, men fordi jeg ikke veit. Livet er strre enn meg. For n'te gang spr jeg meg selv hva som skjer hvis jeg lar livet strmme slik det vil i, rundt og med meg.

Jeg bde har og har ikke tillit. OG jeg kan si JA til tvilen, ja til at jeg holder igjen, ja til at jeg er redd. Det er s mye som rrer seg. Opplringen min sier at jeg skal holde igjen, stoppe strmmen, kjempe imot. Ja til behovet for stritte imot....

En stakkars sliten sjel fr lov til vre dette....hva det n enn er. Trene kommer, forlsning.... Trene stopper, forstoppning...

Jaja....s er det DET jeg er n, mens noe i meg lengter etter slippe taket. Det er egentlig fantastisk utilfredsstillende holde igjen. JA til det. Ja til det indre. Ja til barnet. Ja til....bare JA! ...bare....ja....

<3

4 kommentarer

fabelastisk

11.10.2016 kl.09:24

Veldig godt beskrevet.

Anita Kristensen

11.10.2016 kl.11:28

fabelastisk: Takk ?? Jeg ver meg veldig p la det finnes...siden det ikke har hjulpet late som det ikke finnes ??

Anita Kristensen

11.10.2016 kl.11:28

Anita Kristensen: Skulle vre smilefjes der?? er.

Bestemorskroken

12.10.2016 kl.10:04

Godt skrevet dette her.

Det er viktig si ja...ja til livet og alle utfordringene det har, for hver dag er en ny dag, og ikke alle dager er like lette.

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

46, Svelvik

En sprudlende jente, som liker engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men flger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv

hits