I skjærsilden på vei opp

Jeg har begynt å skjønne hva skjærsilden er... Det er det øyeblikket når jeg klarer å være her sammen med meg selv i angsten, eller uroen, eller gråten. Når det jager inni meg, og jeg på ett eller annet vis klarer å åpne armene og la det få lov til å finnes, la det få jage. Jeg kommer aldri til å bli sterk nok hvis jeg bare tåler solskinnet og smilene, eller de vonde følelsene jeg klarer å forstå. Det føles noen ganger som 100 sultne/redde/triste/sinte/krevende/apatiske unger på en gang. Som monstre som aldri blir mette. Som svære tidevannsbølger som sveiper meg overende. Men altså...det er NÅ jeg har muligheten. Det er nå jeg kan slippe inn mer av alt det gode i livet mitt. Det er nå jeg kan åpne opp, ved å stå i det som river. Jeg ser tankene som vil at jeg skal synes det er for stort, fordi under her så ligger en strategi som jeg har laget for lenge siden..så det er ikke bare bare å komme her. Jeg må se det som sier at det er farlig, jeg må oppdage barnet som er uskyldig, jeg må tåle alt i det. Og med alt mener jeg alt....det er bare det at det nesten alltid er mindre enn jeg tror. Eller kanskje jeg er større enn jeg tror. Kanskje jeg ser på en del av dette med et barns øyne? 
Jeg puster og har tillit til at dette er veien, denne ilden er veien til gaven...til kraften, sånn som det har blitt lovet. Jeg har hørt mange nok ganger at det er i de vonde følelsene skatten ligger. Jeg velger å åpne meg for at det er sant. Jeg åpner alle cellene og porene og armene og musklene, jeg FINNES sånn som jeg ER akkurat nå. 
Jeg kan ikke beskrive effekten...det er en del skrekkblandet fryd her. Og det er lett å få øye på det som stritter i mot, og er redd, og det er GREIT. Jeg er her nå, uten behov for å skjule noe som helst for meg selv. Redd, urolig, kraftig, sterk, varm, kald, lykkelig.... WOW! For et rush!

Det var sant...her er gaven 

3 kommentarer

Himmelretninger

03.11.2016 kl.23:34

Herlig å lese hvor positiv du er og at du har tillit til prosessen selv når det stormer som verst. Det er rett og slett godt å lese.

Anita Kristensen

05.11.2016 kl.00:06

Himmelretninger: Tusen takk ?? Det er et sprang, og det føles godt når jeg våger ??

Himmelretninger

05.11.2016 kl.00:08

Tusen takk for all inspirasjon. Dine ord motiverer meg!

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

46, Svelvik

En sprudlende jente, som liker å engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men følger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv

hits