hits

Jeg er en sommerfugl

Om vre som man er, og om tenke at man ikke burde vre det...

Jeg har lenge tenkt at det er noe galt med meg, siden jeg mister interessen for ting og elsker lre/gjre nye ting. Jeg pleide se det i ynene til folk, hvordan de flakker litt med blikket og ser usikre ut nr jeg stadig snakker om dette nye som jeg vil prve meg p. Tanken p ha en jobb i 20 r, snn som foreldrene mine, fles nesten kvelende for meg. S da m det vre noe galt med meg, ikke sant?

Jeg er ustadig sikkert, kanskje til og med ikke til stole p, og det gir meg lavere verdi. Anita? Nei, Anita svever bare rundt i sin egen verden hun, hvis hun dukker opp s er det nrmest tilfeldig. Jeg overdriver selvsagt, men undertonene har vrt der. Det er ikke helt usant heller, jeg trives best der jeg fr energi av vre. Digger hjelpe til, s det er en sterk motivasjon, men jeg orker ikke forpliktelser. Hvis noen gir uttrykk for at de synes jeg "m" stille opp, s er det jeg som flakker med blikket. 

MEN, hvis du har en utfordring du ikke helt vet hvordan du skal lse. Eller du har noe nytt du vil lage, som ikke helt har blitt laget fr. Then I'm your girl! Jeg ELSKER forst hvordan ting henger sammen, jeg studerer kriker og kroker av de merkeligste ting. Da jeg var liten skjedde det ofte at ting jeg "s p", gikk i stykker. N har det blitt motsatt. Klart, det er mye utsette p det kosmetiske, MEN ting funker. Jeg ELSKER f ting til funke, det bobler av livsglede og energi nr jeg kan lage noe eller reparere noe snn at det funker. 

Jeg er utrolig takknemlig for alle som orker ha den samme jobben i mange r. For folk som trives med jobbe p Kiwi, som smiler og hilser hver gang jeg kommer inn. Jeg er enormt takknemlig for de som tar seg av pleietrengende, skolebarn og rusmisbrukere. For folk som str i seg selv og har rom for andre. Alle trenger at noen klarer mte dem der de er, pent og likeverdig, og jeg er glad for at det ikke alltid er meg.

Jeg kan gi deg min udelte oppmerksomhet i timesvis, og sttte deg gjennom vanskelige tider. Sjansen for at jeg tar telefonen er rimelig stor. Men hvis du trenger noen som flytter inn en uke eller to, tar seg av alt mens du gr istykker (eller kommer deg etter en fdsel), s er det ikke sikkert at jeg er den rette personen. Jeg er rastls av natur og ikke veldig huslig av meg. Jeg nsker deg alt godt, og sender ut en bnn om at du m finne akkurat det du trenger. 

Det som fikk meg til skrive om dette i dag, er den vonde flelsen jeg fr nr jeg sammenligner meg med arbeidsjern som gr p og holder ut til jobben er gjort. De som har samme jobben i flere tir og tar oppgavene like serist hver dag. Det er ikke sjelden at jeg tenker at de er bedre enn meg, og at jeg burde skjerpe meg snn at jeg kan vre litt mer om dem. Det er tross alt de som bygger landet, ikke sant?

Det er bare det at, det tar livsgleden fra meg....fullstendig. Og, det gir ikke mening, at noen skal jobbe i revis p bekostning av seg selv. For ikke snakke om at det er ganske kult at noen er gode ha i spesielle tilfeller. De dukker stadig opp. 

S, det jeg egentlig gjr, er sl et slag for vre som man er. Jeg har venner som klager til meg fordi de er s kjedelige, og jeg sier "Takk Gud for at du finnes". Hadde alle vrt som meg, s ville livet tatt en relativt mye mindre ordna form. Mltider hadde vrt tilfeldige, utdanning hadde vrt sporadisk (dog knallinteressant mens det stod p) og folk hadde antagelig ikke ftt hjelp med mindre de sa ifra at de trengte det. Fast jobb hadde knapt nok eksistert, og bare det som var praktisk ndvendig ville blitt gjort. Det ville muligens ogs mangla en rd trd i det som BLE gjort, men jeg legger merke til at jeg er mer mlbevisst over tid n som jeg nrmer meg (skrekk og gru) 50. 

Det er liksom snn at alle m til. It takes all kinds. Frst da er vi vkne p alle fronter. Folk er gode p forskjellige ting av en grunn, nemlig at livet byr p forskjellige utfordringer og oppgaver. Det hres s selvflgelig ut, nr jeg skriver det snn...men faktum er at mange lider under sammenligningen, fordi vi kollektivt tilber omtrent det samme idealet. S nr jeg ikke passer inn i noen ideal, s burde jeg kanskje ikke finnes? Og det gjr vondt, og det koster enormt mye krefter undvendig. 

S: JA til et fargerikt og nyansert fellesskap! Ja til at folk er som de er. Ja til at utdanning og arbeidsliv gjenspeiler at folk er som de er.

❤️

2 kommentarer

Voyager

28.08.2018 kl.00:44

Einstein nsket oppmuntre oss til tenke annerledes p vrt eget potensial. Han ba oss overveie muligheten at vrt eget geni kunne vre skjult for oss p grunn av miljet eller miljene vi lever i.

Vi dmmer vre egne evner basert p hvordan vi selv fungerer i miljer vi ikke valgte selv men rett og slett bare befinner oss i, mens vi forbanner vr uflaks som gjorde at vi ble fdt klumsete og dumme.

Men hva om vr tilsynelatende mangel p talent rett og slett bare er en mangel p passe inn ? en mangel p passe inn i mellom vre personlige evner og den kontekst det er forventet at vi skal bruke dem i?

" I always wanted to be somebody, but now I realize I should have been more specific. Lily Tomlin"

Anita Kristensen

28.08.2018 kl.14:02

Voyager: ja, det kan vel ikke sies vre god ressursforvaltning nr alle unger skal inn i samme forma. Med s mange mennesker skulle en tro at det var rom for mange former...

Skriv en ny kommentar

Anita Kristensen

Anita Kristensen

48, Svelvik

En sprudlende jente, som liker engasjere seg. Jeg er vel opptatt av politikk, men flger lite med i dagspresse etc, fordi det blir for mye konfliktfokus. Kanskje jeg er mer opptatt av filosofi, jeg mener...hvordan ER verden egentlig? EGENTLIG?? :)

Kategorier

Arkiv